Lay it down slow

Jeg så siste episode av Prison Break idag, og det var definitivt en god avslutning på serien, syns nå jeg i hvert fall. Jeg ble opphengt i bakgrunnsmusikken som gikk i slutten av episoden, sånn som jeg har blitt tidligere av diverse PB-episoder jeg har sett (Alexi Murdoch - Home, som spilles når Haywire dør. Og Alexi Murdoch - Orange Sky som spilles i sesong 1 når Michael skal overføres til et annet fengsel.) I denne episoden var det Spiritualized - Lay it down slow som var sangen og jeg likte den veldig godt.



I det siste har jeg for det meste bare vært på jobb og ellers vært hjemme og slappet av. Men natt til mandag kom Marita(Tita) hjem og det har jeg gledet meg til lenge. Dro utover å besøkte henne og hadde det koselig sammen med henne og noen andre venner i et par timer og jeg ble påminnet gamle dager når vi alle var sammen og koste oss.
Truls kom faktisk også hjem på mandag, og igår så jeg, Truls og Lone film sammen, lo og pratet som vi bruker å gjøre de gangene vi alle er samlet på øya. Vi så Kick-Ass, som er en ganske artig film og jeg må si at jeg fikk en trang til å kicke litt ass selv, men jeg hadde definitivt funnet meg et annet kostyme enn det duden i Kick-Ass hadde.

Nå er det under 1 uke til jeg blir 20, to dager til jeg får vite resultatet på klagesensuren på eksamen min, forhåpentligvis bare litt over 2 uker til jeg drar på Oslotur, og ca en måned til jeg flytter til Tromsø. Tiden går fort og jeg begynner faktisk å tenke på at jeg nok kommer til å savne ting ved denne øya. Jeg gleder meg veldig til å flytte, men det er venner og familie som blir igjen og da er det ikke bare i ren glede at jeg flytter.

Nå planlegger jeg å gå ned i kjelleren og trene litt på det fancy multitreningsapparatet vi har der og så begynner det vel å bi på tide å spise kveldsmat og legge seg så jeg er klar for en ny dag med post og en ny dag med kampen mot måsene. Avslutter med dette sitatet fra Gandhi: Be the change you want to see in the world.