the pain inside, I really want to hide.
I feel it tearing me apart, just let me hide alone in the dark.
I can't handle it anymore, can't take so much more.
can't you just go away, and leave me this way. you don't care anyway.

This world

See this world around us
filled with sorrow and pain
see this world around us
you have no right to complain

war fills the streets around them
children crying in vain
war is always around them
you have no right to complain

hunger and famine surrounds them
why cant we give them some help
each day the children are dying
why dont we give them some help

the earth is slowly dissolving
based on the human hate
greed keeps us going
until there's no more to take

see this world around us
see what a mess we've made
see this world around us
how can we change what we have made

forbannede snø!

Helsike. Nå har jeg akkurat kommet fra treningsbanen for jeg hadde jo planlagt og jogge litt, siden jeg har mistet alt jeg kanskje noen gang hadde av kondis, men når jeg kom ned dit så var jo banen selvfølgelig full av snø og småonger som skrek og ropte og løp fram og tilbake. Uff. vel vel, jeg får bare ta det igjen på treningsrommet i morgen. akkurat nå sitter jeg nå og er lat og ser på tven sånn som jeg vanligvis bruker og gjøre. Og savner min kjære<3. Men men, sånn går det nå av og til.

Mitt første blogginnlegg

Ja nå har endelig jeg også kastet meg på denne bloggebølgen og opprettet min egen. Jeg lagde vel min egen antageligvis fordi jeg kjedet meg og ville ha noe og gjøre, men sikkert også fordi jeg følte for å ha en plass der jeg kunne skrive om hva jeg opplever i mitt interessante og hendelsesfulle liv. hehehe, nei jeg får da håpe at jeg husker passordet og adressen så jeg får skrevet noen innlegg her.
Enten så blir det mange innlegg eller så blir det ingen. Er ofte sånn det blir med meg. men men, får se hva det blir til.

Akkurat nå sitter jeg bare og slapper av og nyter stillheten og det faktum at jeg har absolutt ingenting jeg MÅ gjøre. Idag så blir det vel forhåpentligvis en liten joggetur, hvis ikke latskapen tar overhånd, noe som desverre skjer altfor ofte. Jeg skal på noe som heter airsoft som er en aktivitet jeg har startet opp med i høst. 
Skulle egentlig bli med ifjor, men det endte dårlig fordi moren min nektet meg og være med fordi 
hun syntes ikke det var noe jeg burde være med på siden hun hater alt som har med militæret og 
vold og lignende. Men for meg er det bare et spill med mye moro. Hun mener jeg kommer til og endre meg psykisk på grunn av det, men det tviler jeg sterkt på. Jeg bare fortsetter med de barnslige lekekrigene jeg hadde med vennene mine når jeg var mindre, nå er det bare litt mer avansert. Dessuten så er det god trim.

Bortsett fra det så savner jeg min kjære fryktelig mye og ønsker at hun var her hos meg. Men jeg får bare være tålmodig og vente til det skjer, så får jeg bare prøve å klare meg uten henne i mellomtiden selv om det er veldig vanskelig.

Det går nå sånn passe bra med skolen. Jeg sliter som alltid veldig med matten, men hvis jeg bare gidder og bruke litt mer energi og fritid på det så burde det nok egentlig gå bra. Vi har prøver nesten hver uke nå, og minst en innlevering i uka i hvert fall. Så det er mye stress. Men jeg klarer meg i grunnen ganske bra syns jeg. selv om jeg ikke er helt fornøyd med en del av karakterene. Selv om det da nok er min egen feil siden jeg er for lat til og bruke så mye fritid på skolen og lekser og sånt.

Ellers så har jeg nå endelig klart og begynne ordentlig med gitarspillingen, og driver nå og prøver å lage en egen sang. Så vi får se etterhvert hvordan det går. Nå skal jeg derimot lage meg litt mat. Det blir vel 
junkfood som vanlig. Det har nok blitt for mye av det etter jeg flyttet på hybel, men jeg liker det, og jeg orker ikke bruke tid på og hverken finne ut hva som er sunt, eller hvordan man lager det. Men hvis jeg nå kommer igang med litt trening så burde det jevne seg ut håper jeg.